Fleksibilitet

 

Det er viktig at vi peker ut en retning for politikken, for virksomheten, for produksjonen, for organisasjonen – for deretter å legge til rette for at medarbeiderne i organisasjonen tar i bruk sin kreativitet slik at vi går i den retningen. Du kan altså skissere ulike problemer som skal løses, men sørge for at det ikke er noen tvangstrøye ift hvordan problemene skal løses. Du må være tydelig på at problemene skal løses, og fleksibel på hvordan de kan løses, og derfor ha tillit til at folk er kloke, og vil komme opp med nye, uvanlige og tidligere utenkte løsninger på problemene.

«Vekst oppstår når individer konfronterer problemer, strever med å håndtere dem, og gjennom den strevingen utvikler nye aspekter av sine ferdigheter, evner, og syn på livet»,  sa grunnleggeren av humanistisk psykologi, Carl Rogers.

Både Skandinavia og resten av verden står overfor en rekke utfordringer. I min optikk er det ganske åpenlyst at vi må:

  • skape fred i verden
  • ha et inkluderende samfunn der alle skal få være med
  • forvente at alle bidrar med sitt, slik at vi blir mest mulig produktive
  • ha en forståelse av at alle er ulike, og at alle har en legitim rett til å være med
  • at helse, utdannelse, verdighet og mulighet for egenutvikling er noe som bør være en del av «infrastrukturen», ikke noe som avhenger av sosial bakgrunn, økonomi eller lignende.

At det er vanskelig å få til alt dette i hele verden kan det ikke være mye tvil om. Hvordan vi skal få det til er jeg heller ikke sikker på. Jeg vet at jeg kan mye om relasjoner og kommunikasjon som fører oss i det som – for meg – er riktig retning. Jeg er samtidig sikker på at jeg har mye igjen å lære, og at noe av det jeg må lære kanskje ennå ikke er tenkt. Jeg vet også at det er mulig. Gang på gang har jeg vært i såkalte «umulige» situasjoner med parter i konflikter, og erfart at folk makter å finne løsninger på det som ser helt fastlåst ut.

Det forekommer meg også innlysende at olje og annen fossil energi er fortiden, mens bærekraftig energi er fremtiden. Det betyr at vi har en ganske grunn dialog om vi kritiserer politiske partier som hevder at vi nå, umiddelbart, bør skru igjen oljekrana. Om vi kritiserer dem for at de ikke har alle svarene på hva vi må gjøre da, går vi glipp av hovedpoenget. Når vi vet at oljen er problemet, så kan vi rett og slett stoppe med olje. Samtidig må vi legge til rette for at folk kan være med, delta, og bruke sin kreativitet for å komme opp med løsninger som skaper bærekraftige samfunn. Hvordan vi skal få til det er i høy utstrekning avhengig nettopp av folks deltagelse og kreativitet.

I praksis er det hva som skjer når krig oppstår. Og vennligst ikke forstå meg dit hen at jeg argumenterer for krig. Krig er en av de mest destruktive aktivitetene som mennesker bedriver. Nei, eksempelet er at når det er krig, så bruker samfunnet uante ressurser på å vinne. Samfunnsborgerne opplever å stå overfor et så stort, og et så betydningsfullt problem at alle tilgjengelige ressurser blir satt inn på å løse det. Store endringer finner sted både i sosiale systemer og ift teknologi. Folk blir oppfordret til å finne på nye ting, og det har mennesker under alle kriger gjort. Det kommer nye oppfinnelser på løpende bånd, og nye tilpasninger av mennesker og ting.

 

 

 

Hvis revet endrer seg, og fiskens tilpasning er ‘usynlighet’, vil dens overlevelse nok være avhengig om den kan endre seg hurtig nok. Hvis fisken da ikke endrer tilpasning, eller noe annet som vi ennå ikke er i stand til å tenke.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Et mindre dramatisk eksempel er den svenske fotballklubben Östersund. Inne i det skogkledde Jämtland, langt ute på landet, midt inne i et landskap ligger byen som er kjent for skisport, og i hvert fall ikke fotball. I 2017 ligger de på sjetteplass i den svenske toppdivisjonen, mens de i 2010 rykket ned til fjerde divisjon. Hvordan har de kommet dit? Styrelederen er helt radikal på at fotball dreier seg om å vinne, og at det er målet for alle lagets fotballkamper. De spiller nå i Europaligaen,  leder sin gruppe, og har sjanser til å komme videre. De tør å sette seg ambisiøse mål, snakker om å komme til Champions League, og om å vinne den. Det gjenstår å se hvor langt de kommer, men veien mot det målet har vært å engasjere den engelske treneren Graham Potter. Han er opptatt av hvordan  samhandlingen blir bedre, og sammensetningen av laget er derfor grunnleggende. Han mener de beste spillerne tar de beste beslutningene. Å ta bedre beslutninger er noe av det viktigste han søker å utvikle hos sine spillere. De blir derfor satt i situasjoner godt utenfor egen komfortsone. De har danset, satt opp ‘Svanesjøen’, hatt kunstutstilling og skrevet en bok. Styrelederen Daniel Kindberg legger klare føringer på å skulle vinne, og gir treneren meget frie tøyler, over lang tid for å kunne oppnå det. De har kommet langt med den oppskriften.

En tommelfingerregel er at om lag 60 % av de jobbene dagens skoleungdom skal ha i fremtiden ikke finnes i dag. Det er også slik at mange av disse jobbene vet vi ikke en gang hvilke er. Derfor må skolen lære barn, ungdom og studenter å løse problemer, ikke å reprodusere kunnskap. Samme tenkning må fremtidsrettede organisasjoner og virksomheter ha overfor sine medarbeidere.

For avslutningsvis igjen å sitere Albert Einstein; “Hvis jeg hadde en time til å løse et problem, ville jeg bruke 55 minutter til å tenke på problemet, og 5 minutter til å tenke på løsningen.»

Skroll til toppen