Konflikttyper

Konflikter deles tradisjonelt inn i fire hovedtyper, og avhengig av hva slags konflikt vi har med å gjøre, er det ulike kommunikasjonsstrategier som er mest hensiktsmessige for å bistå med at konflikten løses.

 

1. Strukturelle konflikter

Strukturelle konflikter dreier seg, som navnet antyder, om den struktur konflikten foregår i og er ofte relatert til makt. Strukturelle konflikter kjennetegnes ved grunnleggende motsetninger i ulike deler av samfunnsstrukturen. De innebærer ofte maktulikhet. Eksempler kan være konflikter mellom lærere og elever, ledere og arbeidstagere, samt fordeling av ressurser mellom ulike etniske grupper. Håndtering av slike konflikter skjer gjerne ved at grupperinger med lite makt slår seg sammen.

 

2. Instrumentelle konflikter

Her har vi å gjøre med uenighet om konkrete mål og midler, f.eks. hvor familien skal på ferie, hvordan en oppgave skal løses osv. Dette er konflikter som dreier seg om sak, og så lenge konflikten forblir på det nivået, er den ofte enkel å finne en hensiktsmessig løsning på, gjerne gjennom forhandling.

 

 

 

 

De viktigste konfliktyper i dagliglivet er nok de to siste som kommer under, nemlig:

 

 

 

 

 

 

3. Interessekonflikter

Som navnet tilsier er vi her enige om hva som er et gode, og begge ønsker seg dette godet. Knapphet på dette godet gir konflikt. Et dagligdags eksempel på en interessekonflikt er kampen om å finne en parkeringsplass. Du og jeg kommer med hver vår bil til kjøpesenteret, og vil parkere. Det finnes, for øyeblikket kun én ledig parkeringsplass, som vi begge vil ha. Slike konflikter løses veldig ofte helt knirkefritt, f eks ved at den som kommer først får plassen, men selv hva gjelder å finne parkeringsplass, har vi vel inn i mellom opplevd at noen løser dette på måter som gjør at vi blir irriterte. Da vil konflikten kunne eskalere, bli verre. Interessekonflikter kan ofte løses ved en forhandling.

 

4. Verdikonflikter

Verdikonflikter handler om de personlige eller kulturelle verdier man finner riktige, f.eks. moralske, etiske, politiske og religiøse. Eksempelet om parkeringsplasser vil kunne være en verdikonflikt dersom vi tenker oss at det dreier seg om en uenighet mellom en innbitt miljøaktivist og eier av en stor SUV som mener at det er hans rett å kjøre sin bil hvor han vil. Miljøaktivisten vil kanskje mene at vi burde få bort parkeringsplasser, mens bileieren mene at vi bør bygge flere av dem. Et annet eksempel er ungguttens ønske om frihet til å være borte fra hjemmet og bestemme når han skal komme tilbake, mens foreldrene kanskje mener at deres kontroll over hans liv er betimelig. Et tredje eksempel er konflikten mellom muslimer som mener at profeten ikke må avbildes, og personer som er opptatt av trykkefrihet som mener at vi har rett til å publisere hva som helst. 

Det vil gi liten mening om miljøaktivisten blir forespurt om hun er villig til å akseptere noe mindre forurensing f eks at SUV-eieren bytter til bensinbil, mot at det bygges stadig flere parkeringsplasser. Eller om vi hadde bedt muslimer om å tåle litt færre krenkelser av profeten mot at vi aksepterer litt mindre trykkefrihet. Verdikonflikter vil ikke kunne forhandles. Det går ikke an å møtes på midten. Det vil bare være mulig, via dialog, å forstå den andre partens rasjonale, og forsøke å finne alternative løsninger.