Kravene jobben stiller

Jeg synes det er et rimelig krav til folk at de har den kompetansen de skal ha for å utføre jobben sin. Denne påstanden har jeg servert et utall ganger når jeg er rundt og holder opplegg om Mentor. Jeg kan ikke huske at noen på noe tidspunkt har vært uenige. Et eksempel er hjernekirurgen. Jeg tenker at det er en veldig god idé om hun er kompetent, og vet hva hun gjør før jeg gir min tillatelse til at hun åpner hodeskallen min og begynner å skjære, dersom det skulle være nødvendig. Min møbelsnekker er flink med sag, men jeg har ikke så lyst til at han skal bruke den på mitt hode. Han har kompetanse på noe annet.

Å stille krav om at folk kan det de skal er respektfullt. Å unnlate å stille slike krav er respektløst. Dersom vi lar være å ha stille slike krav til våre medarbeidere pga deres kulturelle bakgrunn, f eks deres kjønn, kan vi kalle dette «kulturell diskvalifisering». Hvis vi behandler kvinner med en holdning á la «dum og deilig», som om en kvinne – fordi hun er kvinne – ikke kan forstå det samme som en mann, eller vil være i stand til å utføre samme type arbeid som en mann, diskriminerer vi henne. Å utsette en kvinne for lavere forventninger enn vi har til menn er altså ikke bra for henne, og er hva jeg kaller «kulturell diskvalifisering».

Overfor minoritetsspråklige arbeidstagere gjør vi i praksis ofte det. Det later til at det finnes en holdning hos mange etniske norske kollegaer at fordi personen er av utenlandsk opprinnelse, eller den minoritetsspråklige strever med språket eller har utfordringer med å forstå sammenhengen eller forventningen til arbeidet, så er det greit at han eller hun ikke utfører arbeidet med samme kvalitet som nordmenn eller kommuniserer på en hensiktsmessig måte. Men det er jo ikke ok! De som ikke stiller de rettmessige kravene til sine minoritetsspråklige kolleger, ender ofte opp med å beklage seg over dem, baktale dem eller til slutt lande i en slags opplevelse av at «de er dårligere enn oss». Dette tenker jeg er en farlig utvikling. Til de vi betrakter som likeverdige stiller vi samme nivå på krav. Det er respektfullt å være kravstor.

Havskilpadde2_400x300Integreringsprogrammet Mentor har som sitt utgangspunkt de kravene som kommer fra den jobben den enkelte minoritetsspråklige arbeidstager har. Den minoritetsspråklige og hans/hennes mentor sitter sammen og gjennomgår hvilke krav jobben stiller. Hva er det du må kunne:

  • gjøre
  • forstå på norsk
  • si
  • lese
  • skrive

… i denne jobben?

Hva av det er du god på?  Fortsett med det!

Hva er du ikke god nok på? Dette er nå definert som din utfordring.

Den minoritetspråklige og mentoren samarbeider nå om å føre den minoritsspråklige så langt som det er mulig i retningen av «den perfekte arbeidstageren» i denne jobben, vel vitende om at perfeksjon ikke finnes, men at det kan være godt å strekke seg mot.