Supervisjon

Supervisjon er en samtale med kvaliteter som gjør at du grundig forstår en vanskelig situasjon du er i, ser din egen rolle i den og hvilke (nye) muligheter som finnes. Så består supervisjon i råd om hva du kan foreta deg, undervisning i hvordan du bør gå frem eller simulering av situasjonen slik at du føler deg trygg på hva du skal gjøre og hvordan. Avslutningsvis innebærer supervisjon en forpliktelse av deg selv til å gjøre noe med den vanskelige situasjonen du står i, eller leve godt med at du ikke foretar deg noe.

Du vil altså kunne ha bruk for en samtalepartner, som kan bistå deg med å komme videre med ulike utfordringer, og med å takle vanskelige situasjoner på en bedre måte.

Supervisjon kan bestå av bl a coaching, råd, undervisning og simulering.
Supervisjon kan være individuelt og/eller i gruppe. Supervisjon betyr overblikk.

 

Hvordan er supervisjon?

Ofte forløper en supervisjonssamtale slik at en kan beskrive den i fire faser:

  1. Containerfasen hvor du får anledning til å «brette ut» din historie hvoretter…
  2. Supervisor bistår deg til å få tak i en utfordring du har. Dette kan være så mangt, f eks; redd for å snakke i forsamlinger, konfliktsky, dårlig til å håndtere påstander om deg selv, ikke være så god til å få dine medarbeidere til å snakke på avdelingsmøter, ha vanskeligheter med å håndtere følelsesmessige uttrykk… samt en lang rekke andre situasjoner som er forbundet med hvem du er, og hvordan du får kommunisert med andre mennesker
  3. I den tredje fasen finner en frem til tiltak; du må kanskje gå på et kurs, trene på noe, få veiledning, ta opp et problem med din leder…
  4. Den siste fasen består i en forpliktelse som supervisor forsøker å få deg til å akseptere. Ofte er det sli at du ikke har særlig stor lyst til å gjøre det som skal til, samtidig som du har et stort behov for å få det gjort, og få det ut av verden.

Forløpet kan skjematiseres som i illustrasjonen under, og jeg legger her inn noen stikkord om hvilken type oppmerksomhet supervisor har i de ulike fasene, hvordan supervisor typisk vil kunne kommunisere for å bistå deg.

Du kan altså få supervisjon for å:

  • Bedre erkjenne hvilken situasjon du befinner deg i
  • Finne ditt eget handlingsrom i situasjonen, og ta ansvar for å bruke det
  • Lære deg å leve godt med det du er nødt til å akseptere
  • Ta tak i det du kan gjøre noe med
  • Finne ut hva du er nødt til å si til hvem
  • Utvikle gode setninger, som er dine, for å si det du må
  • Simulere samtaler ift situasjonen du skal håndtere slik at
    • Du fremstår som autentisk, deg selv, med tyngde – dog uten å overkjøre andre
  • Forplikte deg til å si det du er nødt til å si eller
  • La være å gjøre noe med situasjonen, og akseptere det slik at du kommer videre i livet