Mentor – et integreringsprogram

 

Mentor er en måte å være på for å inkorporere andre i allerede eksisterende fellesskap.

Mentor er et integreringsprogram for minoritetsspråklige arbeidstagere, deres kolleger og ledere.

Programmet kombinerer to grunnleggende dimensjoner overfor den minoritetsspråklige;

Integrering vil finne sted ved at både den minoritetsspråklige, kollegaen og lederen endrer kommunikasjon, adferd og ofte holdning til hva det er nødvendig å foreta seg, og hvordan det kan være konstruktivt å tenke og å opptre. Integrering vil medføre at hele systemet de ulike aktørene opptrer i blir endret.

Minoritetsspråklige lærer å identifisere hvilke forventninger som det er til den jobben de innehar, blir klar over hva de gjør godt, og hvilket forbedringspotensiale de fortsatt har i sin jobb, tar ansvar for å stille spørsmål til sin mentor hver gang noe fremstår som uklart, og de lærer seg også å gi tydelige tilbakemeldinger/feedback til mentoren om hvordan mentor coacher, kommuniserer og følger dem opp.

Mentorer, kollegaene, lærer å være tydelige på hvilke krav som stilles til den jobben den minoritetsspråklige har, støtte den minoritetsspråklige i å få til det som trengs, gi tilbakemeldinger/feedback om hvordan den minoritetsspråklige arbeider med sine utfordringer, svare på spørsmål den minoritetsspråklige stiller – eller sørge for å kanalisere spørsmålene videre dersom mentor ikke kan svare, og kanskje utfordre den minoritetsspråklige til å arbeide enda hardere med å utvikle sine språk og kommunikasjonsferdigheter.

LederenActualizing-tendency må ha forstått rekkevidden av integreringsprogrammet «mentor». Lederen må vite at ingen ting skjer av seg selv, introdusere – «selge inn» programmet blant sine ansatte, følge opp jevnlig med forespørsler om hvordan det går, etterspørre resultater av arbeidet, bistå med å håndtere utfordringer som oppstår underveis, f eks uenigheter mellom mentor og den minoritetsspråklige, praktiske vanskeligheter med å få til å møtes, legge til rette for at ukentlige møter mellom mentorer og minoritetsspråklige finner sted. Møter der de arbeider med å utvikle hverandre. Leder setter av tid til samlinger med ekstern konsulent som fasiliterer hele programmet.

Arbeidsplassen som sådan blir forandret ved at en som er «annerledes» blir inkorporert, og endrer det som må til for tilpasning til jobbutførelse og samkvem på jobben, men beholder de væremåter og den forståelsen som er av mer privat og personlig karakter. Fordi vi er interesserte i forskjeller og er opptatt av at «det som er annerledes» vil kunne vise seg å tilføre noe nytt og spennende, kommer den minoritetsspråkliges ulikheter til å være en mulighet for hvordan vi kan endre den etablerte måten vi har pleid å være sammen og utføre arbeidet på.

En erfaren konsulent har samlinger med minoritetsspråklige og mentorer, hvor det er gunstig at lederen deltar. Samlingene foretas anlagsvis over tre timer hver 14 dag/4 uke.

Integreringsprogrammet mentor har blitt grundig evaluert, f eks av VOX. Tidligere kallte jeg programmet «Arbeidsnorsk», og har gått bort fra det da folk fikk en forståelse av at dette er et norskkurs. Minoritetsspråklige arbeidstagere kan lære den norsken de trenger for å utføre jobben sin og kommunisere effektivt i kraft av programmet, men mentor er mye mer enn dette. Det er et integreringsprogram der språk og kommunikasjonskompetansen hos den minoritetsspråklige arbeidstageren er ett av flere viktige elementer. Om du ønsker å lese om programmet, og språkkomponenten i mer detalj, kan du finne beskrivelser på IMDIs hjemmeside.

Et integreringsprogram som dette er sårt tiltrengt. Europa, slik vi har kjent det i mange år er ved å gå i stykker. Mange er bekymret for innvandringen, og sterke krefter taler for å stenge grensene – ja, det har allerede blitt bygd gjerder for å stenge folk ute. Fra Norge sendes flyktninger tilbake til land som nordmenn anbefales å forlate, EU har inngått en avtale med Tyrkia som det oser manglende empati av, og fra bydeler i sentrale land i Europa kommer det unge menn og kvinner som er villige til å ta livet av seg selv for sin sak, unge mennesker som har vokst opp her i vesten, og som åpenbart føler seg mer tiltrukket av totalitære og fundamentalistiske tradisjoner enn vår.

Koraller med fisk_400x300

En venn av meg gjorde sitt første store antropologiske feltarbeid blant Herri Batasuna, den politiske delen av den baskiske militære bevegelsen ETA som gjorde ulike angrep på både militære og sivile mål. Hans spørsmål var hva som kunne få folk til å ta livet av kvinner og barn for å argumentere for sin sak. Svaret han kom opp med var at de ikke opplevde å bli lyttet til, at de ikke ble tatt med på noen likeverdig dialog, og at de følte seg overkjørt av – og ikke integrert i storsamfunnet.

 

Ungdommer som enten reiser til f eks Syria for å kjempe for IS, eller begår voldshandlinger her i Europa er mer tiltrukket av, og integrert i denne typen fellesskap enn de er i våre demokratiske. Det kan jeg forstå. Vi har gjort forsvinnende lite, på et individuelt, personlig plan overfor den enkelte for at de skal bli inkorporert hos oss. Vi har ikke ønsket dem velkommen, og inkludert dem på en respektfull måte ved å stille krav og bistå dem i å oppnå å leve opp til kravene våre. Arbeidsplassen har vist seg som – kanskje – den beste arenaen for integrering, når programmer som mentor blir satt i gang. Her kan du se hvordan du praktisk går frem for for å sette i gang med Mentor.

Mentor tar mål av seg til å gjøre våre arbeidsplasser, våre demokratiske væremåter og våre arenaer mer attraktive enn fundamentalistiske bevegelser som ødelegger det vi har bygget opp. Det kan la seg gjøre. Vi må begynne nå. Det vil komme mange motargumenter og mye motbør. Det må vi tåle. Dersom det Europa jeg liker, og er stolt over og glad i skal overleve, tror jeg ikke vi har så mange valg. Men jeg er optimistisk. Jeg har prøvd dette på mange arbeidsplasser i godt over 10 år, med strålende resultater. Jeg ser at mentor nå kan rulles ut. Velkommen du som vil være med på dette.